Svart Katt (se) // Supp.: The Shoulder Pads // Revolver

Kanskje punken fortjener å leve litt lenger – i hvert fall så lenge Svart Katt fortsetter å levere låter som kombinerer Jay Reatard-inspirerte riff med følelsen av vibrerende asfalt, skating og radio i bakgrunnen. Det er som en vemodig punkversjon av Call Me by Your Name – men i stedet for et solfylt Italia og erotiske ferskener, får vi et bilde av et Sverige som ikke finnes lenger. En enklere tilværelse, kanskje sett fra en småby eller en forstad. Svart Katt klarer igjen å treffe noe universelt: et desperat håp om å holde fast i noe alle vet er tapt.

På det nye albumet Tills ingen längre minns sier bandet selv at alt er nytt – mer synth, klaviatur, og til og med klarinett – men det som virkelig treffer er hvordan de har fordypet seg i temaene sine. Hver låt føles som et postkort fra gamle vennskap, vagt i tid men følelsesmessig sylskarpt. Det har aldri gjort så vondt å høre på Svart Katt som nå – og de har aldri vært bedre. Singelen slippes 23. mai, mens albumet kommer 22. august.

//

The Shoulder Pads er tre søskenbarn frå Sunnmøre med musikk i årene. Vi vart fostra opp på 2000-talets rock og skinny jeans, men har bevegd oss vidare til post-punken, og funne vår heim der. Tynn, skjerande gitarlyd, kontant bass og trommer og slentrande vokal. The Shoulder Pads hentar namnet sitt frå ein låt av The Fall, men er også inspirert av nyare band som Dry Cleaning, Shame og Fontaines D.C. 

Dagsavisen trilla terningkast 5 for bandets nye dobbeltsingel, Familiar Feeling (utgitt på Fücking North Pole Records), og kalla tittelkuttet “en tung, hard og arrogant låt med gnistrende høstfarger mot alt det svarte. (...) Eline Kvamme Hagen har en vokal bak trommesettet som innimellom minner om Chrissie Hynde, med en punch som gir dette bandet en egenart innen postpunken som er velkommen.

Forhåndssalget stenger 30 min før dørene åpner.